Helge Aspeviks Kontinentaldriftsteori

Pangea

Dagens modell baserer seg på den opprinnelige modellen som Wegener framla i 1912. Kontinentene ligger samlet fra pol til pol, på den ene siden av Jorda.

Moderne beviser

Flere bevis for kontinenters bevegelse på tektoniske plater er nå omfattende. Lignende plante- og dyrefossiler har blitt funnet rundt kysten av forskjellige kontinenter, noe som tyder på at de en gang har hengt sammen . Fossilene av Mesosaurus, en ferskvannsreptil, eller snarere en liten krokodille, som er funnet både i Brasil og Sør-Afrika, er ett eksempel. En annen er oppdagelsen av fossiler av landreptilen Lystrosaurus funnet i bergarter på samme alder på steder i Afrika, India og Antarktis. Det er også bevis at de samme dyrene blir funnet på to kontinenter. Noen meitemarkfamilier (som Ocnerodrilidae, Acanthodrilidae, Octochaetidae) er funnet i Sør-Amerika og Afrika.

Den komplementære disposisjonen og arrangementet av de overstående sidene av Sør-Amerika og Afrika er åpenbar, men en midlertidig tilfeldighet. I millioner av år vil trekkplater, skyveplatekraft, og andre tektonofysiske krefter ytterligere skille og rotere disse to kontinentene. Det var den midlertidige funksjonen som inspirerte Wegener til å studere det han definerte som kontinental drift, selv om han ikke levde lenge nok til å se sin hypotese bli generelt akseptert.

Den vidt utbredte fordelingen av Perm-karbon isbresedimenter i Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar, Arabia, India, Antarktis og Australia var en av de viktigste bevisene for teorien om kontinental drift. Kontinuiteten i isbreer som kunne leses  ut fra erosjonsformen i breer og forekomster kalt skuringsstriper i berg, hjalp til å fastslå eksistensen av superkontinentet Gondwanaland, som ble et sentralt element i begrepet kontinental drift. Skuringsstripene indikerer at isbreen flyter bort fra ekvator og mot polene, basert på kontinentenes nåværende posisjoner og orienteringer, og støttet ideen om at de sørlige kontinentene som tidligere hadde vært på dramatisk forskjellige steder, nå var sammenhengende med hverandre.[4]

Glossopteris

Glossopteridales oppsto på den sørlige halvkule rundt begynnelsen av perm-perioden (298,9 millioner år siden), men ble utryddet under slutten av Perm-trias-utryddelsen. Deres distribusjon over flere, nå frittliggende separerte landmasser, ledet Eduard Suess, til å foreslå at de sørlige kontinentene en gang ble slått sammen til et enkelt superkontinent-Pangea. Disse plantene fortsatte å bli de dominerende elementene i den sørlige floraen gjennom resten av Perm, men forsvant på nesten alle steder på slutten av Perm (251.902 millioner år siden).[5]

Glossopteris funnet i Mongolia

Ledende forsker, professor S. V. Naugolnykh, ved det russiske vitenskapsakademiet, Institutt for geologi viser til også funn av planten i Mongolia. "Godt bevarte blader i samsvar med fossilslekten Glossopteris finnes i perm-forekomster (depoter) av sørøstlige Gobi og Khatan-Bulag lokalt i Mongolia. Disse bladene har mange funksjoner til felles med Glossopteris kommunis, som Feistmantel beskrev fra India. Funnområdene i Khatan-Bulag tilhører Sulinkheer tektoniske hovedsone.

Glossopteris sp. jfr G. communis-eksemplarene fra Khatan-Bulag, antyder at det var en effektiv migrasjonsport mellom Gondwanaland og de sørlige regionene i Asia midt i Perm, sier han. [10]

Også funn i Vladivostok

I 1967 var det også en rapport om Glossopteris funn nær Vladivostok i Øst-Russland. Denne påstanden ser ennå ikke ut til å ha blitt bekreftet.

Lystrosaurus

Betydning: "Spade øgle" levde rundt 250 millioner år siden i tidlig Triassic. Det er funnet levninger i det som nå er Antarktis, India, Kina og Sør-Afrika. Det var en planteeter på størrelse med en gris. Lystrosaurus hadde to brosmeliknende tenner og en knebøyholdning med sterke lemmer. Det var et pattedyrlignende reptil som la egg. Lystrosaurus var vanlig over kontinentene som dannet Gondwanaland. [5]

Cynogathus

Cynognathus er en utdødd slekt av store syknodontiske therapsids som bodde i midttriasien. Det er kjent fra en enkelt art, Cynognathus crateronotus. Cynognathus var en 1,2 meter langt rovdyr nært knyttet til pattedyr og hadde en sørlig hemisfæriske fordeling. Fossiler har så langt blitt gjenfunnet fra Sør-Afrika, Argentina, Antarktis og Namibia. [6]

Fordelingen av fire fossilgrupper fra Perm og Trias

Fordelingen av fire fosilgrupper i Perm og Triassic er brukt som biografiske beviser for kontinentaldrift og landbroer. Funnområdene av Cynognathus er tegnet inn som røde markeringer her. [6]

Fjellformasjonene i Europa og Asia

I følge platetektonikken oppstår slike fjellformasjoner når kontinentene kolliderer. De tyngre hav-platene blir presset ned i jordens indre, blir brettet og dette smelter for så å danne nye fjellformasjoner og fjellkjeder. Desto større kollisjon mellom de forskjellige kontinentene, desto større fjellformasjoner. 

Wegener fortalte at hele Mellom-Amerika og halve Mexico oppsto i nyere tid

På den nederste delen av dette kartet jeg har tegnet, ser vi at Mellom-Amerika og halve Mexico oppsto i nyere tid. Afrika ligger kloss i Laurasia noe jeg synes vanskeliggjør disse enorme fjellkjedene som strekker seg helt over Europa og over Kina.

Wegener klippet bort hele Mellom-Amerika og halve Mexico slik at kontinentene passet sammen

Jeg vil se litt på dette landområdet som jeg har markert ut på kartet over. Man ser under her at man finner de eldste bergarter på Jorda, noe som tilsier at disse landområdene ikke kan klippes bort. Dermed må man begynne å flytte Afrika, India, Australia og Antarktis på en måte der vi kan beholde disse landområdene og fpr å forklare kollisjonen mot Europa og Asia. Jeg velger å følge subduksjonssonene i Stillehavet, siden dette er den eneste plassen jeg har ledig. Da ser jeg at Sør-Amerika begynner å dreie rundt en akse med midtpunkt i Mellom-Amerika.

A= Bergarter i fra tiden Prekambrium fra 3,9 milliarder til 600 millioner år siden.
B= Bergarter i fra Karbon/Perm. 350 - 225 millioner år siden.
C= Trias/Jura/Kritt. 225 - 65 millioner år siden.
D= Tertiær. 65 mill. år siden og fram til i dag.

Kystene passer sammen

Ved hjelp av Google Earth har jeg laget et enkelt kart for å illustrere hvordan Nord-Amerikas kyst passer sammen med Sør-Amerikas kyst. Det er også verdt å merke seg at kontinentalsokkelen i Nord-Amerika heller innover, tilsvarende som Sør-Amerikas kontinentalsokkel heller utover. På kartet så blir disse omtrent parallelle til hverandre.

Kontinentene lå samlet ved Ekvator

Afrika blir det sydligste punktet på dette sammenhengende kontinentet og mine beregninger forteller meg at hele Gondwanaland må ha blitt løsrevet av en eller annen årsak, slik at Gondwanaland kom så langt syd på kloden at man kan forklare is-mengden i Sahara. Det blir nærliggende å tro at kontinentet ble delt opp av en eller annen katastrofe. 

Ediacara Biota Faunaen forsvinner

Disse fossilene som hadde form av maneter, merkelige ormer og koralldyr, levde for ca. 545 millioner år siden. De ble kalt for "Ediacara Biota " etter det første funnstedet i Australia. Det som kjennetegner dem er at de var bløtdyr som plutselig ble begravet levende i sand. Man har funnet dem blant annet i høyfjell rundt omkring, noe jeg har funnet litt merkverdig. Ved å markere inn disse funnområdene på mine kart, så ser jeg et mønster, disse blir liggende hovedsakelig i en halvsirkel over kontinentene. Noe som får meg til å tro at en Asteroide må ha truffet nord for Alaska, for rundt 545 millioner år siden, slik at disse ble begravet i vann og i sand. Når jeg da studerer bergartene nord for Alaska, så ser jeg at det er enorme mengder bergarter fra denne tiden også, noe som styrker min tese om at en Asteroide må ha truffet der og da. Følgelig ble disse dyrene begravet i sand, samtidig som kontinentene spark opp og delte seg og begynte å drifte. Like etter så vi en rivende utvikling i dyre og plantelivet. 

Asteroide utrydder nesten alt liv på Jorda

For 250 millioner år siden, før dinosaurenes tid på Jorda, treffer en asteroide Jorda på nytt. Kontinentene begynner å drive nok en gang, samtidig som dette treffet utrydder det meste av liv på Jorda. Jeg mener at det som i dag er Japan er en konsekvens av at Gondwanaland begynte å løsrive seg fra Russland/Kina. Kystlinjene er merkverdig parallelle med hverandre. 2600 kilometer vest for Russland ligger en av de eldste havbunnområder man kjenner til i dag. Denne havbunnen er ca 175 millioner år gammel. Trekker man 175 millioner år i fra 250 millioner år siden, så får man 75 millioner år fra driften startet til Australias kyst passerer dette området og etterlater seg ny havbunn. Det vil tilsvare hastigheten på kontinentaldriften slik platene beveger seg i dag der platene beveger seg fra 3 til 10 cm i året. Jeg får da en drifthastighet på Gondwanaland på 3,46 cm i året. Om vi ser på avstanden da Australia lå ved Vladivostok og frem til der Australia ligger i dag, så vil kontinentet ha driftet med omkring 8 cm i året, noe som samsvarer med driften av kontinentalplater i dag også. I dag drifter Australia ca 7 cm i året.

175 millioner år gammel havbunn 

Området merket ut med rød ring er ca 175 år gammel. I følge teorien jeg har skal da Gondwanaland drifte rundt 3,46 cm i året, og dette oppsto da Gondwanaland løs-rev seg fra Russland/Kina. for rundt 250 millioner år siden.[13]

Sammendrag

Jeg ser for meg at dette skjedde: Opprinnelig lå Australia i mot Øst-Sibir, men ble delt opp da Ediacara faunaen levde for 542 millioner år siden. Disse dyrene ble levende begravet i sand omkring over hele verden. Dette kan bare en kollisjon med en asteroide få til.
 

Kontinentene ble oppdelt, og begynte å drifte helt til Eurasia trekker østover slik at driften stopper ved at disse to kontinentene møtes på nytt. Slik blir det liggende frem til 250 millioner år siden. Fossile funn bekrefter dette. En større asteroide treffer havområdene et eller annet sted, og setter i gang driften på nytt. I tillegg øker den vulkanske aktiviteten. Dette treffet utrydder det meste av liv på kloden for 250 millioner år siden, lenge før dinosaurene oppsto. Mindre enn 5 prosent av dyreartene i sjøene overlevde. Kontinentene begynner som sagt å drifte, det vil si Gondwanaland driver vestover, bort i fra Russland/Kina på dette tidspunktet.
Store deler av kontinentet driver igjennom eller nær Antarktiske strøk og Antarktis stabiliserer seg ved sydpolen, mens resterende kontinenter driver videre og treffer Europa og Asia. Sør-Amerikas drift stopper opp, og begynner så smått å drive nordover mot Ekvator på grunn av sentrifugalkraften.